Vi må erklære krig

Det følgende er et innlegg jeg holdt på Forum for vitenskap og demokrati, Universitetet i Bergen 9. november 2017. Møtet hadde tittelen: «Forsker og/eller aktivist», og tok utgangspunkt i en kritikk fra aksjonen Besteforeldre mot global oppvarming mot Cicero-senterets rapport: Klimavalg 2017. Kritikken gikk på at rapporten var så tannløs og hadde så mange forbehold, at den kunne brukes til å begrunne hvilken som helst klimapolitikk.

Mitt innlegg hadde tittelen:

Føre-var-prinsippet og kravet om sikker kunnskap – et samfunnsmedisinsk perspektiv

og handlet dels om generelle føringer for det forebyggende helsearbeidet, dels om min vurdering av kunnskapsgrunnlaget for klimakrisen og implikasjonene for forskere og akademikere i denne spesielle saken. Her følger innlegget:

——————————————-

Jeg representerer samfunnsmedisinen, et fagområde som bl.a. forsker på forebyggende helsearbeid rettet mot individer, grupper eller befolkninger.

Som akademiker ønsker jeg i utgangspunktet at våre samfunnsmedisinske råd skal være kunnskapsbaserte, såkalt ”evidence-based”. Innen klinisk medisin er idealet at behandling må dokumenteres gjennom kontrollerte forsøk. Det samme gjelder for forebyggende tiltak, men muligheten for å gjennomføre slike eksperimenter ute i samfunnet er mer begrensede. Derfor må som oftest vurderinger av forebyggende tiltaks positive og eventuelle negative effekter baseres på en samlet gjennomgang av teori og empiri.

Forenklet skal vi da vurdere følgende forhold:

  1. Sannsynligheten for at et utfall Y er forårsaket av faktor X. Altså at det er en kausal sammenheng mellom X og Y
  2. Konsekvensene (alvorligheten) av Y for dem som rammes og for samfunnet
  3. Den forventede effekt på Y av intervensjon Z. Hva kan vi forvente å oppnå ved et tiltak Z, som enten tar sikte på å påvirke den antatte årsaksfaktor X eller den kausale kjede mellom X og Y?
  4. Omkostningene, inkludert de mulige bivirkningene, av tiltaket Z

 

Noen ganger krever omstendighetene at slike vurderinger må gjøres på nokså tynt grunnlag.

Da meldingene om en pandemi av et nytt influensavirus (den såkalte svineinfluensaen) kom våren 2009 , måtte norske myndigheter ta stilling til om det skulle startes massevaksinasjon eller ikke. I et verstefalls-scenario kunne over én million nordmenn bli smittet og 13 000 dø som følge av sykdommen. Ut fra føre-var prinsippet ble vaksineproduksjon startet og halve befolkningen vaksinert. Underveis så man at dødeligheten av svineinfluensaen var langt lavere enn antatt. Dessuten ble det senere rapportert om et femtitalls tilfeller av sovesyke (narkolepsi) blant de vaksinerte, en til da helt ukjent bivirkning.

Andre ganger viser historien at ”blind høne kan plukke gullkorn”:

Den såkalte sanitære revolusjon i England på midten av 1800-tallet, ble drevet igjennom av advokaten Edwin Chadwick på et vitenskapelig tynt grunnlag. Det var nok tydelig at fattigdom og dårlige boforhold hang sammen med sykdom og død, men hvordan og hvorfor forsto man lite av. Selv sverget Chadwick til miasma-teorien, at det var skitt og dunster som forårsaket de dødelige sykdommene. Han fikk satt i gang et storstilt renoveringsprosjekt for å sikre rent vann og lukkede kloakksystemer til arbeiderboligene. Først senere fant man sykdomsmikrobene som forklarte smitten. Boligsaneringen førte til betydelig nedgang i dødeligheten i befolkningen, og historikere mener at disse forbedringene ble forsinket flere tiår på grunn av legenes endeløse diskusjoner om smitteveier.

 

Føre-var prinsippet skal gjøres gjeldende i folkehelsearbeidet når det foreligger stor vitenskapelig usikkerhet. Det skal da tas utgangspunkt i faglig vurdert sannsynlig risiko for skade (Y) som følge av X. Hvis vitenskapelig resonnement viser at skadevirkninger er mulige, og særlig hvis:

  • disse mulige skadevirkningene er uopprettelige eller alvorlige for nålevende og kommende generasjoner, eller på annen måte moralsk uakseptable
  • effektive mottiltak vil være betydelig vanskeligere eller mer kostnadskrevende på et seinere tidspunkt

så tilsier føre-var prinsippet at forebyggende tiltak skal anbefales selv om det er usikkerhet om både Y og virkningen av intervensjon Z.

 

Så noen ord om risiko. Risiko for en fremtidig hendelse er produktet av sannsynlighet for hendelsen og hendelsens alvorlighetsgrad. Er konsekvensene av hendelsen alvorlige eller katastrofale, vil selv en lav sannsynlighet innebære at fremtidig skaderisiko er høy.

Sannsynligheten for at det bryter ut en atomkrig vurderes av de flest som liten, men ikke lik null. Konsekvensene av en atomkrig vil være enorme, i størrelsesorden fra flere hundre tusen tapte liv og like mange alvorlig skadete; til utslettelse av den menneskelige sivilisasjon. På denne bakgrunn regnes faren for atomkrig som én av de aller største risikoer for menneskeheten.

Når det gjelder global oppvarming, er risikoen eksepsjonelt stor, både fordi sannsynligheten for omfattende klimaendringer er svært høy, og fordi konsekvensene av disse vil bli omfattende og katastrofalt alvorlige. Global oppvarming og atomvåpentrusselen er de to egentlige eksistensielle truslene mot livet på jorden. Slike eksistensielle trusler setter særskilte krav til forskeres samfunnsansvar.

Min vurdering av det vitenskapelige grunnlaget for om det skjer en menneskeskapt global oppvarming, er at dette nå er så sikkert at det må betraktes som et faktum. Usikkerheten knytter seg bare til tempo for oppvarmingen og når positive selvforsterkende mekanismer i naturen slår inn, slik at oppvarmingen og tilhørende klimaendringer virkelig blir irreversible og utenfor menneskelig kontroll. Utviklingen og forskningen peker mot at dette vil skje innen overskuelig framtid om vi ikke griper inn.

Vi har ­– når det gjelder global oppvarming – for lengst passert grensen for når føre-var prinsippet har sin anvendelse, som altså er i situasjoner med stor vitenskapelig usikkerhet. Vi har sikre observasjoner om den globale temperaturstigningen, vi har sikker kunnskap om hvilke faktorer som ligger bak oppvarmingen (klimagasser som CO2) og vi vet hvilke påvirkelige forhold som igjen styrer dette (causes of the causes eller rot-årsaker): forbrenning av fossilt karbon og avskoging. Vi har altså klarlagt kausalkjeden.

Videre har vi tilstrekkelig forståelse av hvilke fysiske, klimatiske og økologiske endringer som oppvarmingen vil medføre, og vi vet med sikkerhet at disse endringene i omgivelsene vil føre til omfattende sosiale og helsemessige konsekvenser for store befolkningsgrupper. Vi kan også med stor grad av sikkerhet forutsi at endringene vil lede til svære geopolitiske konflikter mellom befolkninger og nasjoner, og at alt dette vil ha omfattende negative økonomiske konsekvenser. Selv om vi ikke kan forutsi utfallet Y i detalj, kan konsekvensene av global oppvarming utvilsomt karakteriseres som fra katastrofale til eksistensielt truende.

Sett fra et helsesynspunkt må vi forvente at de enorme forbedringer i globale helse som er oppnådd siste 50 år, vil raseres på omtrent like kort eller kortere tid, og at sult, vannmangel, infeksjoner, krig og konflikter vil føre til massedød i store befolkningsgrupper.

Vi vet også hva intervensjonen Z må bestå i: hurtigst mulig overgang til et globalt CO2-negativt energiregnskap, gjennom rask utfasing av fossilt karbon og overgang til grønn energi, samt økning av naturlig CO2-opptak fra atmosfæren og utvikling av tilsvarende menneskeskapt teknologi.

Jeg sa at klimatrusselen er eksepsjonell og stiller tilsvarende krav til forskere. Tretti år etter at disse sammenhengene ble avdekket – og med det ytterst korte tidsvinduet som gjenstår før den globale oppvarmingen kommer helt ut av kontroll – kan vi ikke lenger tillate oss å ta akademiske forbehold og drive forskningsmessig filigransarbeid. Forskere må nå bruke megafon og store bokstaver i beskrivelse av de globale utfordringene som klimakrisen gir oss og anvisning av hvilke politiske tiltak som er nødvendige.

Den tradisjonelle forskerrollen som leverandør av kunnskap må i denne saken utvides i retning av å være påvirkningsagent. Den enkelte forsker med kompetanse på klimaområdet har et spesielt etisk ansvar, men universitetene som uavhengige kunnskapsinstitusjoner må tale med langt tydeligere stemme i samfunnsdebatten. Dette temaet legger seg over den vanlige faglige debatten og også over ordinær politisk diskusjon, det er et spørsmål om menneskehetens fortsatte eksistens.

Jeg har selv de siste 35 år valgt å engasjere meg i kampen mot atomvåpen innen Internasjonale leger mot atomkrig – IPPNW. Vår fremste oppgave har vært å fortelle befolkningen og beslutningstakere om hvilke konsekvenser bruk av atomvåpen vil ha, på mennesker, miljø og samfunn. Vi har bevisst brukt vår status som kunnskapsautoriteter for å få fram vårt budskap. Vi har valgt å være direkte, åpne og ærlige i vår kommunikasjon.

At vi er blitt lyttet til, er utvilsomt. Ett eksempel: etter at IPPNW ble tildelt Nobels fredspris i desember 1985, dro en liten delegasjon leger direkte til Moskva hvor de hadde et tre timers møte med Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov. I sine memoarer skriver Gorbatsjov at legene gjorde inntrykk: «Det er umulig å overse hva disse menneskene sier. Det de gjør må man vise den største respekt.- I lys av deres argumenter og de strengt vitenskapelige data de sitter inne med, er det ikke lenger rom for politikk for politikkens skyld». I årene etter dette møtet tok Gorbatsjov en rekke initiativ som førte til en vesentlig atomvåpen-nedrustning og slutt på den kalde krigen.

 Klimakrisen er vår tids dommedagsscenario. Vi må våge å gå på barrikadene og legge bort vår forsiktighet. Vi må erklære krig.

Reklamer

Forfatter: helseistort

M.D., Ph.D., professor emeritus social medicine, University of Bergen

2 kommentarer om “Vi må erklære krig”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s